Skriv omtale
×
Rating





Send omtale
Ønsker du å få tilsendt nedbetalingsplanen på epost?
×

Skriv inn navn og epost, så sender vi deg din nye nedbetalingsplan på epost

brukervilkårene
Nei takk, fortsett uten
Fortsett
Sist oppdatert: 10 juli 2017
hvordan bli millionær

Hvordan bli millionær: Den skuddsikre strategien

Det er rart dette med sparing. Fra vi er små blir vi fortalt at vi må spare hvis vi ønsker oss noe; vi må spare til ny sykkel, til nytt dataspill, til ny PC, og nå i senere tid må ungene spare til ny mobil også. Og hvis vi jobber hardt nok, og er flinke, og setter av ukepengene våre hver uke over lengre tid, så vil vi etter hvert ha spart opp nok penger til det vi ønsket oss. Når vi blir voksne er det ikke fullt så enkelt lenger. Og det er egentlig veldig rart.

Akkurat som at barn får ukepenger, får vi lønn. Barna støvsuger eller hjelper til med middagen eller tar oppvasken, og får en liten slant i slutten av uka. Vi voksne står opp, går på jobb, bidrar med den ene eller den andre arbeidsoppgaven i firmaene våre, og får lønn for strevet. Så hvorfor er det så vanskelig å sette pengene våre til side i stedet for å bruke dem opp på noe vi har lyst på akkurat nå? Vi klarte det jo som barn.

Økonomiske adferdsmønstre

Shlomo Benartzi er adferds-økonom og har siden 90-tallet jobbet med å innføre sin og Richard Thalers spareplan Save More Tomorrow. I et TED-foredrag fra november i 2011 tar Benartzi for seg utfordringene vi står overfor i økonomiske adferdsmønstre, og de tre hovedgrunnene til at mennesker ikke sparer.

Behovstilfredsstillelse

Den første handler om det som kalles umiddelbar behovstilfredsstillelse (immediate gratification). Det er mye vanskeligere å motivere seg selv med tilfredsstillelsen av å kunne pusse opp badet om tre år, enn det er å gå inn i butikken og kjøpe den skjorta eller veska som du har råd til akkurat her og nå. Når pengene står på konto og ikke er blitt tildelt noen spesifikk oppgave enda er vi programmert til å heller bruke dem opp enn å sette dem til side. Det er samme prinsipp som at det er vanskelig å la være å spise sjokolade i dag, selv om du kanskje jobber mot en 10-kilometer om to måneder.

Utsettelsesadferd

Den andre grunnen handler om treghet, eller motstanden vi instinktivt kjenner på når vi må sette oss inn i hvordan ting fungerer og kanskje til og med endre på hvordan vi forholder oss til disse tingene. Å sette opp en sparekonto er et tiltak; du må finne ut hvilken sparebank som er gunstigst for deg, hvor du får best rente, hva rente egentlig har å si for innskuddene dine, hvor mye du kan spare i måneden, hvor høyt forbruket ditt er, også videre, også videre. Når det kommer til sparing vil derfor folk flest oppleve det som enklere å bare la det være, rett og slett på grunn av treghet eller utsettelsesadferd.

Tapsaversjon

Det siste adferdsmønsteret Benartzi illustrerer handler om tapsaversjon. Vi hater å miste penger. Det kan handle om en 100-lapp eller en 10-kroning – dersom vi opplever at vi har hatt penger, og så mistet dem, vil vi få en sterk følelsesmessig reaksjon. Se for deg at noen gir deg et eple; det er saftig, det er rødt, det smaker kjempegodt og du får det helt gratis. Ganske fint, ikke sant? Nå skal du se for deg at noen andre gir deg to epler; de er saftige, røde, smaker kjempegodt og er gratis. Helt til denne gode samaritan tar fra deg det ene eplet du akkurat har fått. Ikke like hyggelig, eller hva? Selv om du ender opp med ett eple i begge scenarioene får du i det andre eksempelet følelsen av at du har mistet noe.

Sparing

Det største problemet med sparing er at folk flest oppfatter det som et tap. Etter en tøff måned på jobben har du endelig fått lønn inn på konto. Hvis du da må stikke hånda di inn i den potten og ta ut penger som du kanskje kunne ha brukt på noe i dag eller i morgen eller om en uke, og sette det til side til noe du ikke har en direkte og umiddelbar motivasjon for nå, oppfatter du det som et tap. Selv om det i realiteten er nettopp det motsatte.

Måten Thaler og Benartzi løste disse utfordringene på var, som Benartzi sier selv, pinlig enkel. De implementerte et program hvor ansatte i forskjellige bedrifter kun økte sparingen sin når de fikk en lønnsøkning på jobb. Så når lønna økte, økte sparingen, og man unngikk problematikken rundt tapsaversjon, i og med at pengemengden satt av til forbruk forble den samme. Ved å implementere programmet i bedrifter løste det også umiddelbar behovstilfredsstillelse og utsettelsesadferd; pengene ble trukket direkte fra lønna, slik at de ansatte verken opplevde å ha de til disposisjon eller måtte sette i gang tiltak for å spare. Save More Tomorrow var i 2011 innført i rundt 60% av bedrifter i USA, med en enorm økning i prosentvis sparing.
gro penger
Men jeg startet jo denne artikkelen med å love en skuddsikker strategi for å bli millionær. Og strategien er veldig enkel: Du må følge Benartzi og Thalers strategi, og gjøre om adferds-utfordringer til adferds-løsninger.

Steg 1:

Sett opp en sparekonto dersom du ikke allerede har en. I de fleste banker i Norge blir det automatisk opprettet én sparekonto og én brukskonto når vi får oss et bankkort. Og hvis du mot formodning ikke har en sparekonto er det i det fleste tilfeller også sånn at du enkelt kan opprette en sparekonto med bare noen få tastetrykk i nettbanken din. I dette steget går du rett imot utsettelsesadferd – du setter inn et tiltak og gjør det som er nødvendig å gjøre – så dette er også det vanskeligste steget å gjennomføre.

Steg 2:

Hvor mye av lønna di går til gjennomtenkt forbruk – sånn egentlig? I Norge er vi generelt dårlige på å holde oversikt over akkurat hva vi bruker pengene våre på. Men i de fleste tilfeller sparer vi veldig mye mindre enn det vi faktisk har mulighet til å spare, og det handler om den umiddelbare behovstilfredsstillelsen. Vi vil heller bruke pengene våre nå enn å sette de til side. Hvis du vil bli millionær må du imidlertid forplikte deg til langtidssparing, og med mindre du har en lav lønn og svært høye bolig-utgifter er det helt realistisk å spare 10-15% av månedslønna.

Steg 3:

Sett opp et fast trekk fra lønnskontoen din til sparekontoen din. Dersom du får lønn den 15. hver måned lager du en regel som trekker sparepengene dine den 15. hver måned. Det viktigste her er at du ikke ser eller får et forhold til lønnen din før du har trukket sparepengene. På denne måten unngår du problematikken rundt tapsaversjon; du får ikke følelsen av at du har tapt forbrukspenger når du sparer.

Steg 4:

Øk spareprosenten hver gang du får en inntekts- eller lønnsøkning. Hvis du får en lønnsøkning øker du spareprosenten din med 3-4%; forbrukspengene dine vil ikke påvirkes av dette, for du sitter fortsatt igjen med samme sum penger til forbruk etter sparingspengene er trukket hver måned.

Og det er det hele. Det høres latterlig enkelt ut, ikke sant? Det er det også. Men hvis du sparer 5100 kroner i måneden (ca. 15% av 35.000 kroner) i 15 år på en sparekonto med 1.20% rente er du altså millionær. Hvis du øker månedsbeløpet ditt går det raskere; hvis du sparer over en lengre tidsperiode vil du sitte igjen med mer. Eksempelvis vil du ha 2.2 millioner kroner etter 30 år med verdiene over.

La oss for enkelhetens skyld si at sparebanken din beregner rente årlig. Da vil regnestykket se slik ut:

1. år
5100 kroner x 12 måneder = 61.200 kroner
61.200 kroner x 1.012 (1.2% økning) = 61.934 kroner

2. år
61.934 kroner + 61.200 kroner = 123.134 kroner
123.134 kroner x 1.012 = 124.612 kroner

3. år
124.612 kroner + 61.200 kroner = 185.812 kroner
185.812 kroner x 1.012 = 188.042 kroner

4. år
188.042 kroner + 61.200 kroner = 249.242 kroner
249.242 kroner x 1.012 = 252.233 kroner

5. år
252.233 kroner + 61.200 kroner = 313.433 kroner
313.433 kroner x 1.012 = 317.194 kroner

6. år
317.194 kroner + 61.200 kroner = 378.394 kroner
378.394 x 1.012 = 382.935 kroner

7. år
382.935 kroner + 61.200 kroner = 444.135 kroner
444.135 kroner x 1.012 = 449.465 kroner

8. år
449.465 kroner + 61.200 kroner = 510.665 kroner
510.665 kroner x 1.012 = 516.793 kroner

9. år
516.793 kroner + 61.200 kroner = 577.993 kroner
577.993 kroner x 1.012 = 584.929 kroner

10. år
585.929 kroner + 61.200 kroner = 647.129 kroner
647.129 kroner x 1.012 = 654.895 kroner

11. år
654.895 kroner + 61.200 kroner = 716.095 kroner
715.095 kroner x 1.012 = 724.688 kroner

12. år
724.688 kroner + 61.200 kroner = 785.888 kroner
785.888 kroner x 1.012 = 795.319 kroner

13. år
795.319 kroner + 61.200 kroner = 856.519 kroner
856.519 kroner x 1.012 = 866.797 kroner

14. år
866.797 kroner + 61.200 kroner = 927.997 kroner
927.997 kroner x 1.012 = 939.133 kroner

15. år
939.133 kroner + 61.200 kroner = 1.000.333 kroner
1.000.333 kroner x 1.012 = 1.012.337 kroner

Tolmodighet

Så er det selvfølgelig også mulig å investere i fond hvor du potensielt kan få en høyere avkastning. Men en skuddsikker strategi handler helt enkelt om å ta sparementaliteten tilbake til barndommen. Fyll på sparegrisen jevnt og trutt, og hold godt fast ved tålmodigheten.

Norge ligger godt an når det kommer til sparing fra et internasjonalt perspektiv. I 1. kvartal av 2016 sparte husholdningene i Norge i gjennomsnitt 29.749 kroner, eller 7,9% av inntekten. Men en økning på bare noen få prosent av dette kan være den forskjellen som sørger for et større hus, en finere bil eller flere ferieturer i pensjonstiden, og er nettopp det som skiller mellom små-sparegrisene og millionærsparegrisene.

 

Shlomo Benartzi: Saving for tomorrow, tomorrow

Anbefalte forbrukslån
  • 5 000 - 500 000 Lånebeløp
    7.90 - 19.00% Effektiv rente
    36 - 180 Måneder Løpetid
    20 Min. alder
    Eksempel: Eff.rente 9,61%, 150.000,-, o/5 år, etabl.geb. 900,-, Totalt: 195.720,-
  • 5 000 - 500 000 Lånebeløp
    8.99 - 21.24% Effektiv rente
    12 - 180 Måneder Løpetid
    18 Min. alder
    Eksempel: Eff.rente 17,80%, 65.000,-, o/5 år, etabl.geb. 950,-, Totalt: 95.872,-
Siste artikler
bankbytte

Bytte bank kan spare deg tusenvis

I denne artikkelen skal vi se nærmere på noen av de bakenforliggende årsakene til at så mange velger å være trofaste mot banken sin, på tross av at de kan spare tusenvis av kroner på å bytte.

Les saken
Anbefalte sider
  • Informativt
  • Gratis tjeneste
  • Nyttig for deg